lagre opp et solskinnslager

Noen av oss strever med vinteren. Bruker i hvertfall mye krefter på å leve gjennom vinter etter vinter i dette vinterlandet. Kulde, snø og mørke. Jeg klager ikke - det vil jeg ikke kaste bort krefter på - og jeg er takknemlig for en varm vedovn og mange stearinlys og mye ull. Og jeg gjør mitt beste for å ikke gi vinterstrevingen min i arv til mine tre små. De skal få glede seg over vinterlivet sitt!

Og sommeren - vi må jo ta den som den kommer, mener jeg. Jeg er ikke med på å klage over somrene heller - liksom "Nei, det ble da ikke riktig sommer i år, liksom...". Det er jo meningsløst. Det er ingen bytterett - vi får bare en sommer i året - den får vi ta som den er. Det er da stort sett ikke snø i hvertfall - og lyse netter får vi uansett om de blir kalde mange ganger...

Men. Trass i at jeg ikke vil klage. Trass i at jeg har mye å være takknemlig for - året rundt, uansett vær. Allikevel. Allikevel. Så må jeg virkelig, virkelig få si at det å få slik en sommer som denne i år - det fyller opp noen lagre, gir meg styrke og solvarme som kan lagres til mørketid og novemberslaps og februarkulde. Jeg svømmer langt og nesten hver dag. Jeg får være den vesle barbeinte sommerjenta i blomstrete skjørt. Det er tekopp i morgensola hver dag. Jeg vanner og plukker blomster og suger til meg sommerkrefter. Jeg vet at jeg kommer til å trenge det. Og det er noe å være takknemlig for, det!

(Bildene er fra en kveldsstund i hagen og en solfylt klostersteinmur i Irland...)