slippe mandagsangsten?

Jeg spøker litt for tida om at "jeg skal jo være litt arbeidsløs nå...". Siden alle spør. Det er mye annet jeg kan kalle det. For stille sitter jeg jo ikke. Og travel skal jeg nok være. Men akkurat nå har jeg helt frivillig ikke noen fast ordning for lønnet arbeid, og det har jeg tenkt å bruke til mye bra. Så jeg mangler ingenting - selv om det virker som om mange tror det.
Jeg er heller ikke "arbeidsfri". Det er nok å ta av av meningsfylte sysler. Sliten skal jeg nok bli hver dag nå også.

Men det som har slått meg nå i denne gode helga, fylt av lange frokostkafeer på kjøkkenet, med interessante samtaler med store og små, besøk hos venner, jentetur til Stoff og Stil for å skaffe diverse til den arbeidsløses sysler, kalde turer ut, nok søvn, en ny strikkelue til fjerdeklassingen, et ferdigklippet prosjekt for symaskina i morgen, to gode filmer og i det hele tatt mye bra - ja så har det slått meg at kanskje skal det være en tid uten mandagsangsten nå framover. Uten den klumpen i magen søndag kveld over at nå må alt strammes til, nå må alt være klart, nå må vi bare trå til og greier jeg det egentlig??? - og det er alt for lenge å lengte etter fredagen.
Kanskje skal jeg klare meg uten den klumpen i magen nå?

Det er fortsatt nok av kabaler å legge for ukene som kommer. Det er nok som må leveres og det er mange poster på programmet. Jeg har ting jeg gruer meg til. Men jeg har sjansen til å finne balansen mer sjøl. Og jeg har sjansen til å være en som bidrar til balansen her hjemme litt mer. Det håper jeg. Det trenger vi just nu.

Samtidig er uroen - og kanskje angsten - i livet også en del av det å være menneske underveis. Det skal vel også være med. Det skal gjøres valg og vurderes. Skrittene skal tas - eller ikke. Jeg grubler over mitt - og holder fast i mine - og går videre.