"Du strikker alltid, du Mamma," sier min eldste sønn smilende. "Det liker du."
Ja, jeg liker å strikke. Jeg liker mye annet også og det er jo faktisk mye annet jeg skulle ønsket meg mer tid til. Men slik som vi har lagt opp livet her i huset, så dreier min dag seg mye om tilstedeværelse og oppfølging av mange andre aktiviteter. Det passer ikke alltid å være skrivedame eller sydame eller ut-på-tur-dame parallelt med alt det andre. Men strikketøyet kan jeg dra med meg overalt. Mens ungene spiser kveldsmat - og vi leser høyt, mens jeg maser og hjelper med lekser, mens jeg venter på et barn som skal hentes, mens jeg venter på at noe skal koke opp på ovnen, mens Lillebror gjør seg i stand til barnehagen, mens jeg leser gjennom noe på pc-en. Jeg har små og store arbeider liggende, så det alltid er noe passende å ta med hit og dit. I blant blir noe ferdig også!
Tilsammen blir det noe. Maske for maske. Jeg skaper noe selv, midt oppe i alt det andre. Midt i all tilstedeværelse, all venting, all tålmodighet, og alt uendelighetsarbeid - så blir det noen resultater som er mine. Det er mange ting jeg må utsette og mange ting jeg må og velger å klare meg uten. Men strikking får jeg til og det gjør meg godt og det gjør folk rundt meg varme!
Strikking er et godt grunnlag for å holde meg i balanse - og for å komme meg gjennom dagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)