søndag 24. juli 2011

sammen

Sammen må vi sørge og sammen må vi fortsette å kjempe for det gode. Sammen.

Jeg, som fredag ettermiddag tenkte at nå, nå flytter vi - nå holder ikke Bakkebygrenda i skogkanten lenger, nå skal vi virkelig vekk! Jeg, som tenkte at nå tar jeg aldri barna på t-banen mer - aldri til byen mer.
I dag plukket vi vakre blomster fra hagen, tok med lys og hverandre og dro dit - ned til sentrum, ned til domkirken. Sammen med ufattelig mange andre. Hvert andre menneske jeg så, gikk mot kirken med blomster i hendene. En taus, men livskraftig folkemengde som tok byen tilbake.

Og dette forteller vi barna: Når noen gjør noe så forferdelig slemt som denne mannen har gjort, -da må vi gjøre det gode. Da må vi stå for det gode. Da må vi stå sammen og gjøre det snille og gode sammen.
Og lys og blomster er symboler -"bare" symboler - men sammen - og vi er mange - er det stort og mektig. Vi er mange - som vil stå for det gode.

Jeg er så glad vi var der. Tente lys. La ned blomstene våre. Mamma gråt. Så gråt Lillebror også, - for "musikken kom ned i magen hans".
Slik er det. Vi sørger sammen - og fortsetter kampen for det gode sammen.


"... dette er løftet vårt - fra bror til bror - vi vil bli gode mot menneskenes jord..."

lørdag 23. juli 2011

det alvorlige livet

Det mørkner denne dagen. Ute brenner lyktene våre som har vært tent hele dagen. Mellom det store huset og det bittelille huset vårt vaier en snor med grønne ballonger. Grønt er yndlingsfargen for vår store lille fantastiske 8-åring. Denne dagen er hennes dag, hver sommer. Dagen for sommerfest og fellesskap. Et fellesskap som vi alle har trengt her i dag.

Vi brukte fredagsformiddagsregnværet i går til kakebakst og kos. Mellom regngløttene på ettermiddagen stakk vi en tur ned på biblioteket. På vei hjem hørte vi smellet. Vi er langt fra Oslo sentrum her i skogkanten - men helt hit drønnet det, selv om vi ennå ikke forsto hva det var. Så fikk vi vite, mer og mer utover kveld og natt. Og så våknet vi i dag til bursdagsbarnets store dag, med nye ufattelige tall.

Med tårer og skrekk - men samtidig takknemlige for at i dag var vi sammen, storfamilien, familievenner, små og litt større barn. Glade for å ha hverandre. Alle fylte hus og hage, i hverandres armer og rundt samme bord. I dag kunne vi samles om det gode - det gode vi må bevare, gjennom det onde og smertefulle. Fellesskapet. Troen på det gode.



Gode lille vakre kloke åtteåringen min. Dette var dagen din. En stor og viktig dag. En dag du venter på et helt år. Forbereder i detalj. Og en dag ingen i dette landet kan glemme. Men allikevel også dagen din.

Det er en vanskelig og krevende verden du skal leve ditt liv i. Men vi skal kjempe for det gode - og vi skal være sammen.



torsdag 21. juli 2011

vi er der nå!

Vi er der nå. Midt i sommeren. Midt i ferien. Midt i alt.

Skuldrene er senket på alle fem. Vi vet hvordan dagene kommer og går og det er godt og deilig.
Det er rolige sommermorgener, med soving, våkning, lesing på senga, en mamma som stikker en joggetur i fred og ro mens alle små vaser rundt i pysjen og spionerer eller bygger lego eller leser høyt for lillebror - og pappaen steller hjemme. En frokost som starter seint og varer evig, i hvertfall for oss to som har passert både ti og førti år... En tekanne som avløses av en kaffekanne og mer lesing, avisa, en roman, avisa fra i går ... i solskinnet på trappa, med solkremen innen rekkevidde dersom det skulle passere et barn på vei ut for å huske, plukke bringebær, sykle, svime, surre...

Så pusler vi litt til, henger opp en vask i sola, baker en porsjon med piknikbrød, og alle pakker egne små sekker og vi rusler gjennom skogen "vår" - oppover, oppover - til vi er der - ved vannet, vår lille vik, vår fredelige lille krok. Så er det sommerliv i skogen og tjernet resten av dagen. Det er svømmetrening og langdistanse for de som har trent før. Vi pumper den vesle gummijolla som er bært opp på ryggen og storbror tilbyr båtservice for dem som vil plukke vannliljer langt der borte... Det er piknikbrød og gode nye gulrøtter og kanskje en melon. Vi ligger langflat og leser - og svømmer litt til. Og en gang til.
Og til slutt rusler vi nedover igjen, til Bakkebygrenda og det er sommerkveld og vi har mye mye sol og sommer og svømmetak lagret i kroppene våre denne dagen også.

Det gjelder å lagre opp før mørketida kommer. Vi er der nå.


tirsdag 19. juli 2011

lengsels-sommer...



Sommertid er ofte - for mange av oss - en tid da vi forflytter oss fra det vante, er mer på farten - mer underveis - enn ellers i året. Ser nye steder. Reiser forbi og skuer landsbyer og gårder og ukjente byer og tettsteder. Stopper opp noen dager og opplever andre måter å leve på - noen dager - noen uker.
Og vender tilbake til det vante - litt forandret. Ser det kjente med andre øyne. Lettes av det kjente - eller tynges av det faste og uforandrede - det tynger ekstra når en har fått glimt av noe annet, en drøm om et annet liv, en annen hverdag.

Ferie er alltid en unntakstilstand i livet. Hverdag er det overalt - også i sommerdrømparadisene. Stranda er ikke hverdagslivet året rundt der heller...

Men det er andre hverdager. Andre måter å leve hverdagslivet på, andre faste punkter å holde seg fast i.

Livet kunne være annerledes. Også for meg.
Jeg definerer meg som en som er underveis. Det er en måte å leve med det ufullendte på - med livet slik det er - aldri helt i mål, aldri helt perfekt, men levende og i bevegelse. Kanskje bygger vi for faste rammer som stenger for mye for bevegelsen? Gir trygghet og forutsigbarhet - men får vi da vært nok underveis?

Lengsel. Undring. Underveis en sommer...


(bildene er fra sommerens unntakstilstand, deilige danske strender)

onsdag 13. juli 2011

hjemkomst til kjøkkenhagen

(sukkererter, romano-salat, bønner, og en maisplante som strekker seg....)


Takk til gode venner med vannekanne - slik så det ut i kjøkkehagekassene da vi svingte opp fra den lange, deilige danmarksturen vår i kveld! Bilen full av vakre steiner fra strendene, fulle skittentøyssekker, gjennomleste donaldblader og mye ferielykke - og så rett hjem i den deilige hagen vår.
Ungene stormet rundt og samlet jordbær og bringebær - og jeg nøt synet av en bugnende kasse-hage. Noen sukkerertstengler måtte lures på plass - ellers alt vel.

- Og til kveldsmat - knekkebrød med nyplukkede superøkologisk-kortreiste jordbær og tilsvarende mini-mini-gulrøtter - og en urtebukett til mor...


(gulrøtter, blomstrende ruccola, romano-salat, diverse krydderurter)





mandag 4. juli 2011

det er så godt innrettet


- det er så godt innrettet her i verden, den ene blomstringen avløser den andre, hagen bugner av grønnfarger og blomstrende kvister, - og mer er det i vente...

Juli og fullsommer! Nyt dagen!

(Bildet: Hurdalsrose)

søndag 3. juli 2011

sommerkoking

Man tager hva man haver - en lørdag i juli. Masse rabarbra og oregano fra hagen og alt som finnes av gode rotgrønnsaker i grønnsaksskuffen - pluss godt med løk, hvitløk og annet godt krydder.
Så koker man rabarbrasuppe i en kjele
- og verdens beste og sunneste pizzasaus i en annen. (Fres løk i god olje, kok med sellerirot, gulrot, andre røtter, hvitløk, masse grønne krydder, en del salt og pepper og litt chili, litt sukker og en skje balsamicoeddik. Kok lenge. Kjør i stavmikser til ganske jevn saus. Frys ned i porsjoner til seinere bruk.)

Så blir det glutenfri lørdagspizza og kald rabarbrasuppe til sommergjengen...

(Men det var i går, i dag var det sommerskinke, nypoteter og ny kokt blomkål og en haug med urter fra kjøkkenhagekassene....)


lørdag 2. juli 2011

sommersøm


Innimellom lapping av bukser og forvandlingen av utslitte bukser til gjenfødte re-make-shortser med litt nye farger hist og her - så kan en jo more seg med å lage noe helt nytt - til en liten frøken....

God sommerlørdag!