gamle lykkeberetninger

(Dette er tredje innlegg med refleksjoner etter Magasinets artikkel om at folk blir mindre lykkelige av å få barn, de forrige står her og her)

Jeg har sett gjennom mine lykke-innlegg. Det er en pen liten rekke av dem. Det var en fin påminnelse om mitt eget lykke-perspektiv i livet.

Vet du hva de handler om?

Noen handler om forventninger, om å glede seg, om å fylles av glede over noe som skal komme, noe som vi ennå ikke har - men har allikevel, fordi vi har gleden og forventningen og drømmene inni oss!

Noen handler om å være sammen, ha tid, ikke skulle noe spesielt, bare ha tid og være sammen, i mylderet, store og små - og den gleden som ligger i at nå - akkurat nå - er vi her - vi har hverandre, dette lille øyeblikk på jorda.

Noen handler om å se glede hos andre, se fire unger nikose seg i vårsmeltings-sørpe og -gjørme (og denne gleden er større enn hva all sølevaskingen av gulv og regndresser etterpå kan forstyrre)

Noen av innleggene handler om natur, om vær, om årstid og glede - for denne underveisdamen spesielt om en solfylt ekstra sommerdag, eller en vårsol som kommer....

Og noen handler om takknemlighet. Takknemlighet for det en har. At vi har hverandre. At barnet er friskt.

Barn er ingen oppskrift på lykke. Men -

Livet med små barn nødvendiggjør at en setter ned farten, er tilstede i øyeblikkene, tilstede i det små og hverdagslige. Det er en lykke-gave som livet med barna gir oss. - En hjelp på veien så vi bremser opp og ikke løper fortere enn livet selv...

Livet med barn og den tilstedeværende omsorg og omtanke som det krever, er også en gave, den lærer oss noe av det vi alle - med eller uten barn - kan være for hverandre, noe av det mest meningsfulle med å være menneske - nemlig å være med og hos og for hverandre.

Hva ville vært din lykkeberetning?