morgenstund

Vennlige dytt i ryggen. Jeg er vant med en liten gutt og en mellomstor jente som sniker seg ned mellom foreldredynene i løpet av natta, så jeg tenker ikke så mye på det.

Flere dytt. "Mamma, det er morgen." Flinke, flinke Storebror som har egen vekkerklokke. Vanligvis må jeg inn til ham og småmase flere ganger før han kommer seg opp, men nå har han hørt at det var stille i huset og tar ansvaret med å vekke meg, som hadde sunket ned i en attpådrøm helt på tampen av natta...

Underveis-pappaen er underveis til jobb allerede. Nå er det vår tur. Storebror og jeg pusler oss på badet og setter i gang dagen. Sjuåringen sover og sover, bæres ut på badet, store jenta. Alle ordner seg. Alle tar hensyn. Alle hjelper til med en rolig og koselig morgen. Vi er på lag.

Lillebror er nestemann, farer opp fra senga, øya går i kryss. "Er det Pappas bursdag i dag?" Nei, ikke ennå, fortsatt tid til å forberede. Og han skrider til verket. Har ikke tid til å få av pysjen eller spise frokost med skoleungene, knapt nok tid til en bjørneklem før de to store stavrer seg blide og klare ut til glattis og mørke med refleksvester og sekker i åttetida, her skal det jobbes! To timer seinere er praktverket ferdig og kunstferdig innpakket, kortet tegnet og skrevet selv (jepp, og han er ikke fem ennå!). Først da har han tid til morgenstell og frokost og racertur på isen til barnehagekompisene.

Tåke og solskinn gjennom tåkeskinnet. Mildvær og januarhålke. Ny dag, nye muligheter.