Så slo jeg fast - at hvis jeg noensinne - noensinne! - skulle finne på å skrive en doktoravhandling, så skulle jeg ihvertfall få meg mann og barn først, så jeg ikke ble så selvsentrert og druknet meg selv i arbeid, så til de grader. Så ensidig skulle jeg aldri leve mer!
Så gikk åra. Og her er jeg. Ingen sjanse for å drukne seg i skriving, mer enn noen timer av dagen i hvertfall. Takk og pris. Her er det liv og leven. Og slik blir skrivingen min til. Slik holder jeg ut å levere time etter time med presist uttenkte linjer og fotnoter og referanselister. For jeg vet at ute skinner sola på epletrærne mine, jeg skal lage eplesyltetøy og bake brød og lage fredagsmiddag. - og om noen minutter kommer to fine skoleunger ruslende med store opplevelser å fortelle om - og jeg løper i barnehagen etter veslegutt, gangen fylles av sko og sekker, og huset og hagen er full av liv og jeg henger opp en klesvask og tømmer sko for grus og har mange å holde rundt og skravle med og stelle for.
Da går det rundt - da går det bra.
God helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)